Sankthans - til minne om Johannes

I kveld feirer vi sankthans (jonsok) med bål, lek og hygge. Sankthansfeiringen har to ganske ulike røtter. Vi må tilbake til våre forfedre her i Norge og til Midt-Østen for å finne dem.

"Sankthans" eller "jonsok" betyr henholdsvis "hellige Hans" og "Jons-vaka". I begge tilfeller er det Johannes som er bakgrunnen for navnet på dagen -  Døperen Johannes. Han skal ifølge bibelhistorien ha blitt halshugget fordi han kritiserte landsfyrsten Herodes for hans slappe moralske standard. Minnedagen for Johannes ble tidlig i kirkehistorien fastsatt til 24. juni. Natt til denne dagen var det våkenatt i katolsk tid. Etter midnattsmessen tente en bål på kirkevollen og var der hele natten.

Men bålbrenningen har også en annen - og antakelig mye eldre - bakgrunn. For nå ved midtsommerstid var det et kritisk punkt for naturen. Bålet og ilden jaget vekk de onde og farlige krefter som kunne true mennesker, dyr og natur. Det var derfor viktig å holde bålet brennende gjennom natten.

I vår tid tenker vi kanskje ikke så mye over denne bakgrunnen, men den er der som en viktig klangbunn for våre dagers sankthansfeiring.