Fastelavnssøndag

10. februar er det fastelavnssøndag. Den moderne markeringen av denne dagen er en blanding av folkelige og kirkelige tradisjoner.

Ordet 'fastelavn' kommer fra tysk og betyr egentlig 'kvelden før fasten'. De siste to-tre dagene før fastetiden starter (askeonsdag), ble i gammel tid markert med ekstra god mat. På fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag kunne man i middelalderen spise godt før den strenge fasten satte inn påfølgende onsdag. Søndagen markeres fortsatt gjerne med fastelavnsboller. Navnet 'blåmandag' kan komme av at det gjerne var blåbær eller liknende som ble servert, mens en på fetetirsdag fikk ekstra fet og næringsrik mat.

Disse matskikkene har bakgrunn i den gamle kirkelige praksis med den 40 dager lange fastetiden før påske. På blåmandag ble forøvrig alteret i katolsk tid drapert med blått (eller lilla) tøy.

Hva med fastelavnsriset? Sannsynligvis har dette enda eldre røtter, og stammer fra førkristen tid her til lands. Riset er antakelig et gammelt fruktbarhetssymbol, som skulle vekke naturen til live igjen etter en lang vinter. Det kan også tenkes at fastelavnsriset skulle fremme fruktbarheten hos menneskene ifølge gammel folketro.