Med håp og tro inn i en uvanlig påskehelg 2020

Vi opplever underlige dager for tiden. Frykten for virussmitte preger mennesker verden over. Påskedagens tekst fra Bibelen taler direkte til oss - særlig i år!

Kunstverk med påskebudskapet i sentrum: Altertavlen i Folldal kirke er fra 1676. 

Mange arenaer er stengt denne påsken. Våre kirker er heller ikke åpne for gudstjenester i disse dager - selv om det sendes fra gudstjenester og andakter på NRK, Facebook eller andre kanaler.

Første påskedags tekst er i år hentet fra Lukasevangeliet (24,1-9). Der fortelles det om kvinnene som kom  for å stelle Jesu døde kropp med velluktende oljer. Men noe var skjedd - de fant ikke Herren Jesu kropp. Graven var tom. I stedet var det to engler der, som fortalte at Jesus var stått opp. "Husker dere ikke hva han sa til dere? ... at Menneskesønnen skal korsfestes og stå opp igjen på den tredje dagen?"

Denne opplevelsen skulle bli startskuddet på en verdensomspennende bevegelse. Fordi frykten, usikkerheten og håpløsheten fra langfredag ble avløst av tro og optimisme - ja, visshet. For disse kvinnene var ikke alene om å møte den tomme grav og se Jesus igjen. Flere hundre vitner til den oppstandne fortelles det om i tiden mellom påskemorgen og Kristi himmelfartsdag.

Påskemorgen hadde Jesus nemlig beseiret døden, og slått ned en håpets påle i vår forfrosne og forblødde jord. Om sykdom og død skulle ramme oss, er ikke alt håp ute. Gjennom vår kristne tro skal vi sette pris på livet vi har, og samtidig kan vi eie et håp om evig liv. Livet her og nå og evigheten der framme henger i sammen! I lyset fra påsken har ikke døden lenger det siste ord.